Hvor er Hero?
Etter nøyaktig veibeskrivelse av Kristoffer med 3 ganger venstre, stort gjerde, kryss venstre, høyre, og venstre og elvebåt og campingvogn i hagen, fant vi endelig frem. Spenningen var stor da vi skred ut av bilen og gikk frem til hundegåren. Hvor er min sønn?? uttrykte Toby mens han prøvde å finne likhetstrekk med sitt eget vesen. Det var imidlertid ikke vanskelig å finne klare likhetstrekk Hero var raskt plukket ut.
Demonstrasjon av at Hero kan mye rart.
Bekymringen om uregjerlig irsk setter falmet når vi fikk tatt han i øyensyn. Kristoffer illustrerte dressurteknikk og demonstrerte at Hero absolutt kan hvis han må..Vi tok også den utkårede med på egen runde og så han i kvitøyet, og va fornøyd med det vi observerte.
Torbjørns sønn viser at han kan ta en blund inne og aner fred og ingen fare. Kristoffer forteller at Hero er en stor syvsover og sålenge han har fått urinert til kvelds, purker og sover han som en gammel mann til langt på dag. Eg trur absolutt dette vil passe Toby utmerket, og de vil trives svært godt i lag.
Sofasliter?
Voi voi det her har man gjort før !!!. Hero smetter opp i armkroken til far i sofaen med den største selvfølge og faller raskt til ro.
Høytidlig avskjed
Skjøl om jeg studerte godt uten briller var det ingen tåre i øyekroken å spore. Vel gleden øker vel ikke proposjonalt med antall hunda sku man tru..
Toby studerer Hero og ser svært fornøyd ut
Nyheten må spres
Vel fremme på hotellet tar Toby en ringerunde til venner, familie,bekjente og ikke minst gudmora som har fått det ærefulle oppdrag å ta et lite delansvar for hundepass. Mulig jeg registrerte en viss bekymring for at den livate Toby sku klare å endre livsstil...
Tintoramas
Hero er etter Tinka og Nix en spennende kombinasjon. Nå gjenstår det å
se om hoftene er bra før den store jobben skal gjøres.
Regner med at Toby`s forbruk av sofaer når uante høyder, når Hero har vært ute på trening i blautmyra. Det blir spennede til høsten når grunndressuren sitter å få sett far og sønn i marka. Tobys emminente stil og jaktlyst kjenner vi som upåklagelig, selv med semska pubsko 15 tima i myra. Det blir vel mest intressant å studere sønns ubeskrevne jaktlyst og viltfinnerevne.
|
|
Bossekop ble første stoppested nokså seint på kvelden, og vi mente at vi sku drøye til ut på morradagen før vi tok kontakt med oppdretteren. Det førte jo som seg hør og bør med seg mye humør .. kan man vel si, og de hotellfrokostan e no ikke akkurat nokka å trakte etter, mente vi etter at vi kreka oss opp sånn ut på ettermiddagen og gikk på handlerunde i storbyen
Toby va etter høytidelig loddtrekning utskremt som sjåfør og va som vanlig i skravlehumør. Det knytta seg stor spenning til kossen hans nye "sønn" egentlig sku se ut, (eller hvertfall den einaste sønn han viste om). For å kunne funke på jaktlaget hos oss må hundan være i orden, og praten i bilen dreide seg om dressurstrategier for å få hunden raskt kultivert. En 12 mnd gammel hund som vi mistenkte hadde levd et fritt liv uten de store slitsomme arbeidsoppgavan kunne jo absolutt bli utfordring nok. Vi ska nok klare å bli enig mente Toby og va ikke det spor bekymra.
Sportsbutikken i området ble angrepet av to søvnige skapninga som plukka ting og tang fra hyller og skap. Innehaveren mente at det ikke va tvil om ka slags dyr som sku anskaffes. Toby med stor varebil for anledningen, mente at lenke, dobbel fløyte, halsbånd, matskåler og apportbukkva va no stusselige greier for å kunne ta vare på sin egen sønn i 15 år !!
Tips en venn
Skriv ut